Jul er noe vi feirer rundt i hele verden og nå starter det å nærme seg juletider. Det er en av mine favoritthøytid og sikkert mange andres. Jula feires med venner, familie, gaver og glede. Mange gleder seg veldig mye til jul og har sine juletradisjoner. For meg er jul noe helt spesielt. Under hele desember har jeg en god følelse, og jeg gleder meg til å feire med familien min og ha fri fra skolen. Selv om jul er en fantastisk høytid for mange, har mange mennesker det vondt i jula og føler seg utrygge. Hvorfor gjør de det, og hva kan vi gjøre for å hjelpe andre som ikke er like heldige som oss?
Juletradisjoner
De aller fleste har sine juletradisjer. Juletradisjoner kan være helt forkjellig fra familie til familie. Det kan variere helt fra hva slags mat man spiser på julaften til juleforberedelsene før jul. For å høre litt om ulike tradisjoner har jeg intervjuet Elise og Julie fra 9D der jeg stilte de spørsmål om jula. Jeg har spurt de om hva de synes om jula og hva slags juletradisjoner de gjør hvert år.
Elise
Jula er min favoritthøytid og jeg jeg synes jula er veldig koselig. Det er hyggelig å være sammen med familien sin og spise god mat. Jeg prøver å se på julefilmer med mamma kl halv 7 hver dag gjennom hele desember. På lille julaften setter vi opp og pynter juletreet. Vi setter alltid ut grøt til nissen og tilbake får jeg gaver. Om morgenen på julaften åpner jeg strømpa og gavene jeg har fått fra vennene mine. Jeg spiser kjøttkaker til julemat på julaften fordi jeg ikke liker julematen. De andre har ribbe, medisterkaker, julepølse, rødkål. Til dessert har vi riskrem. Første juledag spiser vi multekrem. Jeg feirer jul med bestemor og bestefar, mamma og pappa, broren og kjæresten hans, onklene mine, tantene mine, fetterne mine og kusinene mine.
Julie
Jula er best, og jula er min favoritthøytid. Jeg liker å ha fri fra skolen og jeg liker å tilbringe tid med familien min. På julaften spiser vi frokost med søsteren min og broren min, og etter det drar til graven til oldemor og oldefar. Vi ser på julefilmer og besøker til bestefar og bestemor. Der spiser vi middag med familien, og mens de voksne bruker lang tid på å spise leker vi femten gjelder. Når de voksne endelig er ferdige med å spise middag, spiser alle dessert. Til slutt åpner vi gaver. Jeg skal bade på julaften, men det har jeg ikke gjort før. Jeg feirer jul med bestemor, bestefar, Caroline, mamma og pappa, onkler og tanter, kusiner og fettere.
Noen føler seg ensomme under jula
Selv om det er mange som har det kjempemorsomt og hyggelig er det mange som føler seg alene, redde eller ensomme. Det kan være mange grunner til det.
Det er mange foreldre som drikker mer enn de burde under jula. Det er ikke noe hyggelig for et barn å ha foreldre som ikke er til stede hele julaften som egentlig er til for å ha det hyggelig. For et barn kan det være skummelt og trist. Eli Rygg er en forfatter som jobber i barnevernet, men hun er kanskje mest kjent for barneprogrammet portveien 2. Hun sier dette:
“Jeg kjenner flere barn som gruer seg til jul. For da skal alle ha det så hyggelig. Da skal alt være så trygt og godt, da skal alle glede seg. Men så finnes det ingenting å glede seg til. For i julen har mamma og pappa fri, og da begynner festingen, drikkingen og kranglingen. Da kommer de lange, svarte nettene.”
Er dette en passende jul for et barn som har gledet seg i flere måneder? I 2017 var gjennomførte VG en undersøkelse som hvor de fant ut at en halv million nordmenn gruer seg til jul. I denne undersøkelsen spør de også barnehagebarn om hva de gleder seg mest til med jula, og da svarte de fleste det å være med familien og gjøre ting foreldrene ellers ikke hadde hatt tid til. En annen undersøkelse sier at 90 000 barn i Norge har en eller to foreldre som drikker mer enn de burde under jula og mange av de tror fulle foreldre er normalt…
Jeg synes alle barn burde få muligheten til å ha en fin jul hvert år og å ha noe å glede seg til. Jula er jo egentlig til som et lyspunkt i mørket. Man burde feire med folk man er glad i og ha en fin ferie. Ingen vil at barna skal forbinde jula med festing og fulle foreldre.
For mange kan jula være en påminnelse på som har gått bort og savnet kan være vondt å kjenne på. Kanskje de ikke vet helt hvor de skal gjøre av seg, og de føler seg veldig alene. Det kan hende barn eller barnebarn har flytta hjemmefra og feirer med sin familie. Hva kan vi gjøre for å hjelpe disse menneskene?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe mennesker som ikke er like heldige som oss?
Hvis du ser eller snakker med et barn som har foreldre som drikker hjemme i jula er det smart å enten snakke med foreldrene, eller gi barnet til besteforeldre eller en annen verge som kan passe på barna under jula. Hvis foreldrene eventuelt ikke vil høre på at de drikker for mye er det smart å ta det opp med skolen eller barnevernet. Det er viktig å hjelpe barn i denne situasjonen. Det finnes også flere hjelpeorganisasjoner du som barn kan ringe for å få noen å snakke med.
For at eldre mennesker ikke skal føle seg så ensomme kan man arrangere aktiviteter eller julemiddag for alle som vil komme på julaften. Da kan folk i alle aldre komme og spise julemiddag og være sosiale med folk de ikke kjenner for å ikke føle seg så ensomme lenger. De siste årene har flere og flere mennesker bidratt for å gjøre jula bedre ved å samle inn gaver og melde seg til frivillig arbeid på julaften. Flere mennesker har også åpnet sitt hus for mennesker som ikke har noen å feire jula med.
I denne reportasjen har jeg skrevet om hyggelige, men også noen ikke så hyggelige sider ved julen. Jeg har intervjuet to personer fra 9D om juletradisjoner de har under jula. Jeg har også skrevet om barn og voksne som føler seg alene under jula og om hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. Mange mennekser hjelper de som ikke har det bra i jula allerede, og det er nettopp det julen handler om, glede og kjærlighet.
Denne reportasjen er skrevet av Christiane Solberg Bråthen, 9D