Igår, den 15. Oktober, var verdensdagen for brystkreft. Men hva er brystkreft, hvordan kan man forebygge det, og hvorfor har den en hel dag til seg selv?
Brystkreft er en sykdom som oppstår når celler i brystet begynner å dele seg ukontrollert. Normalt vokser og deler celler seg på en ordnet måte, men ved kreft skjer det feil i cellenes DNA, som gjør at de mister evnen til å vokse korrekt. Etter hvert kan det kreft cellene stable til en klump av kreftceller/ en svulst, noen tilfeller sprer seg til andre deler av kroppen.
Brystkreft er den mest populære kreften hos kvinner, men menn kan også få det, selv om det er mye sjeldne.
Brystet består av melkekjertler, melkeganger, fettvev og bindevev. Brystkreft begynner som oftest i melkegangene som heter duktal kreft eller i melkekjertlene som heter lobulær kreft. Når kreftcellene bare finnes i disse områdene, kalles det ikke-invasiv brystkreft. Hvis kreften sprer seg til omkringliggende vev, kalles det invasiv brystkreft.
Etter hvert kan kreftcellene gå til lymfeknuter eller andre organer, som skjelett, lever eller lunger. Dette kalles metastaser og gjør sykdommen veldig farlig.
Hvordan kan man forebygge brystkreft?
Man kan egentlig ikke forhindre det helt, men man kan få ned sjansene mye hvis man følger noen enkle tips for å unngå mange typer kreft, ikke bare brystkreft
- Vær tobakksfri – Tobakksrøyk inneholder minst 70 typer giftige stoffer, hvor noen av dem finnes naturlig i tobakksbladene.
- Ha en sunn kroppsvekt. Ved å ha en normal kroppsvekt kan kreftrisikoen reduseres. Et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet gjør det lettere å unngå overvekt.
- Drikk minst mulig alkohol. Det har ingenting å si om du drikker litt alkohol hver dag, eller mye på en fest, men det er heller den totale mengden som man burde bry seg om. Når alkohol brytes ned, dannes kreftframkallende stoffer
- Et sunt og variert kosthold er en veldig viktig del å forebygge brystkreft. Spis god mat med korn, fisk, grønnsaker og frukt og begrens mat og drikker med mye sukker og salt så mye som mulig
Hvis man vil forebygge kreft som mye som mulig kan man ikke bare endre på hvordan man lever, men man burde også begynne med medisinske tiltak fra en viss alder
Hva den rosa sløyfeaksjonen går ut på.
Rosa sløyfe-aksjonen er et internasjonalt symbol for å støtte alle som er rammet av brystkreft. Hvert år får 4000 menn og kvinner brystkreft og det den rosa sløyfe aksjonen gjør for å støtte dem, er f.eks. å samle penger inn for forsking, støtte pasienter og pårørende med å tilby dem ressurser gjennom blant annet kurs og arrangementer og egne ressurser, de viser også solidaritet til de som er rammet og de sprer informasjon om brystkreft. Rosa sløyfe går ut på forsking på brystkreft, informasjon og bevissthet på brystkreft, pasientstøtte og solidaritet.
Hvis du vil kontakte eller vite mer om Rosa sløyfe:
- Kan du gå på rosa sløyfe nettsiden (https://rosasloyfe.no/)
- Sende epost til postleser.rosasloyfe@kreftforeningen.no
- De har også sosiale medier som Instagram, Facebook og Youtube
Hva kan man gjøre for å støtte?
Lyst til og støtte?
- Støtt via penger
- Send vipps til 2266 eller overfør via konto7001 09 88592
- rosa sløyfeløpet
- Du kan melde deg på et lokalt sløyleføp eller et virtuelt løp for å vise din støtte
- engasjere seg digitalt.
- Du kan starte din egen digitale innsamling og dele den med familie og venner.
- Du kan dele informasjon om brystkreft og Rosa sløyfe-aksjonen på sosiale medier for å spre budskapet.
Gry Hammer takket nei til cellegift
Gry Hammer oppdaget at hun hadde brystkreft i 2019. Hun var heldig fordi kreften ikke var aggressiv og fordi den ikke hadde spredd seg. Selv om hun kunne beholdt brystet og fått behandling som stråling og cellegift, valgte hun å fjerne hele brystet for å slippe bivirkninger som kan komme senere.Legene hennes mente dette var risikabelt, men det viste seg senere at cellegift uansett ikke ville vært nødvendig for henne.
Gry har en genetisk risiko for brystkreft, men hun tror at stress fordi hun jobbet for mye gjorde at sykdommen kom. Hun sier at hun var en av de som alltid hjalp andre, men glemte å ta vare på seg selv. Etter kreften har hun lært å ta det mer med ro, lytte mer til kroppen sin og sette grenser. Gry sier også at hun ikke vil at andre skal unngå vanlig behandling, men at alle må gjøre det som føles riktig for dem selv.