Hva mener vi med Feilinformasjon som blir produsert, og hvordan påvirker det oss sosialt og digitalt for psykisk helse
Kjennetegn på hva som foresaker påvirkning av psykisk helse
Innledning: Det har blitt funnet mange mennesker som føler at de har opplevd negative hendelser rundt omgivelsene sine. Mange av grunnene er at det finnes folk som produserer falsk informasjon og folk som skulker andre. Det betyr at det som blir produsert i sosiale medier ikke byr på sanne hendelser eller noe som faktisk er sant. At folk skulker betyr at man kan bli baksnakket av andre som kan vise falsk informasjon om f.eks din identitet.
Det påvirker folks tanker og stress
mental helse blant ungdom. Undersøkelsen, som ble gjennomført blant over 3 000 norske ungdommer på videregående, viser at selv mindre alvorlige hendelser som uønsket oppmerksomhet og ekskludering på sosiale medier kan ha en betydning for ungdommens mentale helse. Folk som sprer rykter sosialt om feil informasjon om deg, har ført til at man mister venner, fordi de tenker annerledes om deg. Folk som sender informasjon om andres private identitet har ført til stress utover denne personen, fordi andre vet mer om deg som du ikke vil at de skal vite. Mange vet at andre har delt privat informasjon om deg selv. Noen har blitt lei seg, ikke ført seg trygg og spurt psykisk helse om hjelp. Så det betyr at stress utover feilinformasjon digitalt og uforventet spredning av feilinformasjon sosialt, har ført til å gi psykisk helse flere pasienter og vært en viktigere kilde for å hjelpe folk.
For mange tanker som går rundt i hodet
eksempler på hvordan man kan få hjelp hvis man opplever spredning av feilinformasjon
Digitalt
- Hvis en sak du jobber med ikke har noen åpne kilder, er det all grunn til å være på vakt. Fordi noen av disse kildene kan involvere falske nyheter, ads eller en type salg som ikke er sant for å prøve å få deg til å betale penger. Da kan avsenderen tjene penger på det. Så finn ut hvem som er avsenderen, er personen troverdig?. Du må finne ut hvorfor personen sender en sånn kilde og utforske profilen til avsenderen. Da vet du om du kan stole på kilden eller ikke.
- Du kan lese en nyhet som har blitt delt ut til deg. Også kan du se om du oppfatter at det som er skrevet er falskt. da får man vite mer over hva som er tegn til sanne og falske nyheter.
- Hvis du er stresset fordi du ikke vet om kildene er troverdig, så finnes det nettsteder som faktasjekker for deg. Eksempler på slike tjenester er snopes.com, politifact.com, truthorfiction.com, factcheck.org og faktisk.no. De har blitt sjekket som troverdige nettsider for å finne ut om det du leser er feil. Det kan føre til mer selvtillit og mindre stress.
Finnes mange digitale hjelpemidler
Sosialt.
- Hvis du ser eller føler at noen har baksnakket stygge og falske kommentarer rundt deg og f.eks vennene dine, bør du spørre noen du stoler på som at han/hun kan hjelpe deg for å stanse de som sprer feilinformasjon. Det kan skape mistillit til den som skaper feilinformasjon hvis flere får vite om sannheten bak det som blir pratet om.
- Vær varsom med hvem du kan stole på. Ikke prøv å skape en relasjon med noen som prøver å kjenne deg for å bare vite mer om din personlige identitet. Det er tegn til at han/hun bare vil logge seg inn i din private konto og gjøre noe du ikke syns er greit. For å vite om du kan stole på en person, kan du finne ut om han/hun prater altfor mye om ditt passord eller email. Har personen vært fysisk hjelpsom i ulike situasjoner?. Hvis personen hjelper deg både mentalt og fysisk er det oftest tegn til at han/hun vil skape et ekte forhold med deg.
spør folk du stoler på om hjelp hvis du sliter i en situasjon
videosnutt av hvordan folk du stoler på kan hjelpe deg, hvis du føler spredning av feilinformasjon
copy_290520F6-3EDA-4A6A-A42D-BB267A359A42.MOV
Familie er alltid den sterkeste relasjonen man skal ha i livet sitt
Konklusjon: Vi har lært at Feilinformasjon er en veldig vanlig hendelse i disse tider for både unge og voksne. Det betyr at noen sender falske nyheter til deg, eller andre som kan endre dine tanker til å tro på noe som ikke er sant. Sosialt er det oftest skjent som baksnakking og skulking når folk sprer falsk informasjon. De som gjør det, er oftest folk som vil tjene penger ved å sende falske nyheter, Eller for å gå inn i din account for å bruke deres penger.
For å få hjelp hvis man opplever feilinformasjon, kan man spørre om tips for å ha bedre kunnskap til å vite forskjellen på falsk og sann informasjon. Hvis du blir lei deg eller er usikker på hva du skal gjøre, kan man spørre en familie medlem, psykisk helse eller noen du kjenner for å få fysisk støtte. I tillegg burde du si til folk sosialt, hvem som baksnakker falsk informasjon. Da kan det bli mindre folk som sprer falsk informasjon.
faktaboks ( Kilder jeg brukte)
Leave a Reply